Sett det før? Ja. Men allikevel er Diary of the Dead ganske nyskapende innen Zombie-sjangeren, av den enkle grunn at hele filmen er vist gjennom kameraet til en amatørfilm-skaper som tifeldigvis var på rett sted til rett tid- eller galt? Det at den er laget av Zombie-kongen selv, George A. Romero, gjør ikke filmen noe dårligere- hvertfall ikke kommersielt.
Nå bør det nevnes at såkalte ‘Mockumentaries’ er ganske in for tiden. De fleste av oss har jo sett filmer som Cloverfield, Blair Witch Project og de to identiske ‘Zombie-mockumentarene’ [Rec] og Quarantine. Hvor da sistnevnte er basert på spanske [Rec], og de fleste vil si seg enige i at orignalen er bedre enn remaken.
Filmen handler i bunn og grunn om Jason Creed, som sammen med noen venner av seg, og tydeligvis en lærer, forsøker seg på å lage en grøsser-film. Midt oppi hele innspillingen hører de på radioen at de døde har begynt å våkne til live igjen og drepe de som befinner seg i nærheten. Mens to av vennene stikker til huset til en av dem, finner Jason det på sin plass å dra tilbake til skolen for å finne kjæresten- samtidig som han (selvfølgelig) tar med seg kameraet for å filme alt som skulle skje. Han finner kjæresten sin, som er veldig nærvøs med tanke på at hun ikke kommer gjennom til familien sin. Derfor bestemmer de, og alle vennene, seg for å reise ut til familien hennes for å sjekke at alt er i orden, samtidig som de vil finne ut hva som egentlig skjer..
Bilturen er egentlig ingenting annet enn en stor klisjé. Alle er nærvøse og forundret over hva som faktisk skjer, og midt oppi det hele går Jason rundt i bilen for å ‘intervjue’ alle sammen. Det selvfølgelig for å få filmen til å virke mer som en dokumentar, enn en vanlig Zombie-grøsser. Underveis støter de såklart på noen zombier, og hun som er sjåfør kjører derfor over alle sammen. Kristen som hun er hater hun seg selv for at hun har drept andre mennesker, og selv om de andre prøver å motbevise henne dette, går hun ut av bilen og skyter seg selv. De finner derimot ut at hun fortsatt har puls, og bestemmer seg dermed for å ta henne med på et sykehus i håp om at hun fortsatt kan overleve. Når de kommer frem til sykehuset er det tomt (hva hadde vel en zombie-film hvert uten et tomt, skummelt sykehus, hva?), og de prøver derfor å finne en lege. Men det de finner er slettes ingen lege, hvertfall ikke en som kan hjelpe dem. For de få pasientene og legene som er igjen på sykehuset har allerede dødd, og stått opp igjen som zombier. Da skjønner de at tiden fremover kommer til å bli en kamp mot de levende døde, og ikke minst, for å slippe å bli en av de selv..
Jeg må bare si at jeg rett og slett elsker mockumentaries. Fascinasjonen min begynte da jeg for første gang så The Blair Witch Project. Og som en liten unge den gangen skremte den filmen vannet av meg, mye på grunn av det at du blir sittende igjen med følelsen, “er dette ekte?”. Sånn er uheldigvis ikke Diary of the Dead, og jeg skjønte gjennom hele filmen at dette er en vanlig film og ikke noe som like godt kunne vært en dokumentar laget av noen ungdommer. Allikevel lever filmen opp til forventingene jeg hadde på forhånd, selv om man har sett mye i denne filmen mange ganger før.
Akkurat som i Cloverfield får du heller ikke se fjeset til han som holder kameraet så mye, men igjen, hvorfor skulle han egentlig peke et digert kamera mot seg selv? Så det er forsåvidt forståelig.. Uansett, det meste av skuespillerferdighetene til Joshua Close (Jason Creed), blir basert ut på hvordan stemmen hans er, altså, hvordan stemmen hans takler forskjellige situasjoner i filmen. Jeg syntes han gjorde en grei jobb, og jeg har egentlig ikke mye å trekke på hans ferdigheter. Jeg likte også rollen til professoren, Andrew Maxvell (spilt av Scott Wentworth), som hadde rollen til den kloke og mer erfarne litt eldre herremannen. Han spilte godt, og hadde en del gode innspill her og der, selv om rollen hans nok kunne vært litt større. Men en rolle som definitivt kunne- og etter min mening burde- blitt gjort større var rollen til Joe Dincol. Hans litt ‘nerdete’ rolle som, ja nerden Eliot Stone, kunne definitivt blitt gjort hakket større så det ikke virket som at Romero kun baserte filmen på de ‘kule’ folka. Han hadde ikke spesielt mye å si, og sa sine første nevneverdige replikker da han drepte den ene zombien på sykehuset. Jeg liker det når grøssere har en litt mer nerdete karakter i filmen, blant de andre kule. Sånn som for eksempel i årets norske grøsser, Død Snø, hvor det er to filmnerder med.
Når det kommer til selve filmen så har jeg et par ting jeg vil hakke på. Først og fremst hu dama som snakker i starten av filmen, om hvordan og hvorfor de laget ‘dokumentaren’. Det var greit nok å høre det da, men når hu jatter om det samme lenger utover i filmen blir det bare plagsomt. Fjern det, og jeg hadde vært mer fornøyd. I tillegg synes jeg at bonden døde litt for lett, greit nok at han tok et edelt selvmord for å slippe å bli en zombie selv og for at de skulle slippe å måtte drepe ham, men kom igjen da! Det er alltid artig med nye interessante karakterer i filmer, spesielt Zombie-filmer! Ikke folk som er med å hjelper til i fem minutter, så enten forsvinner de, eller dør..
Så for å summere opp; denne filmen er en helt midt på treet Zombie-film som på flere måter kunne blitt gjort bedre. Den er dårligere enn Night of the Living Dead og Day of the Dead, men allikevel bedre enn Land of the Dead fra 2005. Noen mener kanskje Romero begynner å miste teken når det kommer til regissering, og hadde du spurt meg om jeg var enig i det etter å ha sett Land of the Dead hadde jeg nok vært enig, men etter å ha sett denne mener jeg at han kan nærme seg det å komme på rett spor igjen. Stå på Romero!
6/10
